DVD Sommerhuset Norge 2008 Regi: Ole Giæver Med: Maria Bock, Marte M. Solem, Kim Sørensen, Karoline Øyan Ole Giæver har tidligere utmerket seg som et stort kortfilmtalent, og på denne DVD'en får du med tre av kortfilmene hans som ekstramateriale. Disse tre kortfilmene, Tommy, Blokk B og The Pledge, er alene verdt prisen du må ut med for å få denne DVD-utgivelsen med hjem. Novellefilmen Sommerhuset er Giævers første forsøk på et lengre filmformat, og handler om å ta noen skritt tilbake for å se hvem du er, og hva du egentlig prøver å fortrenge, rømme fra. Det å kunne konfrontere og forsone seg med sorg og vonde minner. Vi møter Renate, en Oslo-bosatt nordnorsk jente som i motsetning til sin lillesøster Hedda aldri har tillatt seg å sørge etter morens død. I et forsøk på å reparere det haltende forholdet til lillesøsteren, arrangerer Renate en tur til hjemlige trakter, hvor meningen er å tilbringe noen dager i barndommens sommerhus. Men både Hedda og de øvrige inviterte venninnene backer ut, og Renate ender med å ta turen nordover sammen med Mari, en perifer «venninne» som har sine issues å stri med. Giævers varemerke er en særegen, intens stil, hvor mye av karakterutviklingen, og ikke minst forholdet mellom karakterene, ligger i det som ikke sies gjennom dialogene. Det bobler under overflaten, og etter hvert bobler det i hodet til oss som sitter og ser filmen også: Hvem er disse folka? Hva plager dem? Hvor er de på vei? Imidlertid blir Sommerhuset som filmprosjekt veldig famlende og uforløst. Et hav av følelser og mellommenneskelige spenningsforhold skal klemmes inn på førti minutter. Regissøren sliter tydelig med å finne riktig struktur for å kunne få historie og tematikk til å blomstre i dette noe sære bastardformatet. Ikke er det kortfilm, og ikke har man langfilmens brede tidsregister til disposisjon for å kunne bygge historie, årsaksforhold og karakterer. Jeg har sett gode novellefilmer før. Sommerhuset er på ingen måter blant de beste, til tross for mange velskrevne replikker og utmerket spill av Maria Brock og Marte M. Solem i de to bærende rollene. Le LD Nguyen Ekstra: 3 gode kortfilmer av regissør Ole Giæver. Intervju med regissøren og skuespiller Maria Brock. Trailer. Haunted Spirit Taiwan 2007 Regi: Chao Pin-Su Med: Chang Chen, Yosuke Eguchi En soap Danmark 2006 Regi: Pernille Fischer Christensen Med: Trine Dyrholm, David Dencik "Ikke i kveld, kjære jeg har syfilis. Hodepine! Jeg mener hodepine". Fasan tykje. Egentlig skulle jeg sett den amerikanske remaken av Et ubesvart anrop, men den DVD-en funka ikke. Dermed ble det denne nokså tullete Taiwan-filmen istedet. En tøff og kryptisk og halt japansk forsker har funnet opp vidundermiddelet Menger Sponge, som gjør det mulig å fange et spøkelse av en liten gutt. Den enda tøffere politimannen Tung er god til å lese folk på leppene, og blir koblet inn i prosjektet. Historien er en overforklart regle om spøkelser og menneskelig energi, som med røverens sjarm vil ha deg til å tro de utroligste ting. Det virker som filmskaperne selv synes dette med kraftfelt og spøkelser virker troverdig. Velvel. Til dum, halvinteressant film med sånn passe spesialeffekter å være, er Haunted Spirit helt glimrende. Einar Aarvig Ekstra: Trailer, sneak preview En Soap vant Debutantprisen under Berlinfestivalen i 2006 og er en aldri så liten dansk Almodovar. Charlotte, 32 år, flytter fra sin mann og blir nabo til Veronica som er transseksuell og elsker såpeoperaer. Og dessuten fryktelig ensom. En dyster hendelse gjør at de utvikler et nært forhold på tross av sine ulikheter. Men hvor nære kan de bli? Dette er en realistisk, uglamorøs skildring av to menneskers møte med hverandre. En voice over presenterer hovedpersonene og deres problemer og man føler seg etter hvert som en del av denne fortellingen. Visuelt er dette i Dogme-land; enkel scenografi og en ellers generell naturalistisk visuell stil. Skuespillerprestasjonene gjør dette til en karakterstudie av ypperste klasse. Denne må du få med deg. Maria Askedal Ekstra: Kommentarspor, samtale med regissør, bakomfilm med hovedrolleinnehaverne, trailer. Morsomt og rart. Dark Matter USA 2008 Regi: Chen Shi-Zheng Med: Ye Liu, Meryl Streep, Aidan Quinn De senere årene har man skjønt at et av de farligste stedene å oppholde seg er på en amerikansk skole eller universitet. Hva i all verden er det som foregår der borte? Blindern er jo så rolig i forhold? Dark Matter er basert på en skyteepisode ved et universitet i Iowa i 1991 der seks mennesker ble skutt og drept. Den kinesiske studenten Liu Xing er en av toppstudentene i kosmologi før han kommer på kant med en universitetsprofessor. Hans ideer blir ikke like godt mottatt som det han ønsker og dette påvirker også hans Respekt Norge 2007 Regi: Johannes Joner Med: Fredrik Stabenfeldt, Daniel Karlsson, Dizzet m.fl Det er for mye respekt i verden, men det er annen sak. Nåvel: En spesialklasse med umuliusgutter må overta en undervisningstime selv. Det blir en seanse om mobbing, alfahanner, og om likheter og forskjeller gutta i mellom. Filmen er basert på et teaterstykke, men ved å blande inn en håndfull intetanende gutter som trodde de var med på reality-innspilling søker filmen å oppnå umiddelbarhet, troverdighet og realisme. Og der lykkes den bra, i motsetning til ca 80% av tilsvarende "Ingen fare, tante Meryl du er alt for gammel til å kunne ha kusma". mentale tilstand. Velger man å se på filmen som en autentisk beskrivelse av hendelsen i Iowa kan man få en noe dårlig smak i munnen. Men det funker likevel. Man synes faktisk synd på stakkars Liu og tenker på hva som kunne skjedd dersom han hadde fått medhold i valg av doktorgrademne. Maria Askedal Ekstra: Trailere til andre filmer. Ellers; ingen verdens ting. "Vi er ei teatergruppe med vanskeligstelte ungdomar frå Jentoft skule, som har kome hit i dag for å spele psykoterapiteatar om vår situasjon i værda". eksperimenter. Skuespillerne er svært komfortable med rollene sine og hverandre og teksten er tidvis interessant. Respekt er en film som synes perfekt for skolefjernsyn og Klassens time og har kanskje litt for gode hensikter enn den har godt av. Men hederlig nok. Respekt! Einar Aarvig Ekstra: En musikkvideo. Respekt. 56
