Klikk her for å åpne publikasjonen Natt & Dag - Bergen - Oktober 2008  Natt & Dag - Bergen - Oktober 2008


Red arrow Klikk her for å åpne publikasjonen Natt & Dag - Bergen - Oktober 2008


Sidan 15 i Natt & Dag - Bergen - Oktober 2008

Et par år tilbake var Onkl P regnet for å være landets mest lovende rapper. Internettet on lock og Dirty Oppland var på alles lepper. Gutten var et av Oslonattas mest uforutsigbare ansikter, med et tabloid bråkmakerstempel i panna og rappende kids limt inntil øret. En fernet, et skeivt smil og en halvkilo ølbonger i baklomma dro ham ned fra samtlige barkrakker innenfor ring 1. Hits på radioen fra Jaa9&Onkl P-skiva. One-linere de fleste rappere hadde drept for. Norsk raps ”man of the moment” kalte vi ham. Hype tjukk nok til å strikke en genser av den, for å parafrasere. Naturlig nok møtte solo-skiva Det Kunne Vært Deg fra 2005 et fjell av forventninger. Og grunnstøtte, vil onde tunger hevde. ”Umulig å gå utenfor/ uten å være duden uten pål.” – I ettertid ser jeg jo at det er ting jeg kunne, og burde, gjort annerledes. Men det er lett å bli etterpåklok. Onkl står midt i botanisk hage og fikler irritert med en mobiltelefon. Stemmen høres fortsatt crackskadd ut. Cap’en er fortsatt så langt ned i de tilsynelatende sløve øya at gutten knapt kan se en meter foran seg. Ikke alt er forandra på de tre åra som har gått siden sist han ga ut noe. – Jeg har jo fått endel kritikk på at det blei for mørkt, og drugged out, men... Faen. Der og da var det riktig. Jeg fikk ut en del ting jeg måtte ha ut av systemet. Den solgte jo helt greit også. ”Hvor er kompis? Alle så på hverandre, tenkte, hvor er kompis?” ”Helt greit” var noen tusen under forventningene. Og deretter fulgte stillheten. Den store stillheten. Ingen Onkl på Barongsai. Ingen ravende Pål utafor Blå. Ingen slosskamper. Ikke noe helvete. Bare murring om konkurs. – Hvorfor det ble stille? Jeg veit ikke, jeg. Onkl hoster, og stirrer på ingenting. Når jeg flytta hit fra Lillehammer var jeg sytten år, ikke sant, og tok imot alt med begge henda. Var ute hver dag. Onsdag på Nomaden, torsdag på Barongsai.. På den tida der sto det alltid et eller annet om meg i blekka deres. Jeg prøvde å gå på skole, men bodde rett rundt hjørnet for Elvebakken på en helvetes jævlig hybel folk stort sett brukte til å sove ut rusen. Eldre damer med unger og fotoapparater stimler rundt ham. Ikke for å få fanget punchline- kongen på polaroid, men for å få ungene sine til å posere ved siden av en rosa, tilsynelatende sjelden blomst. Onkl ser sliten ut, allerede. Piggeplene det ble prata så høyt om på forhånd glimrer med sitt fravær. Kolonien med hasjplanter det går gjeteord om at skal finnes i botanisk hage, er heller ikke noe sted å se. – Jeg husker dere hadde bytryne-kåring også var jeg ikke med. Da tok jeg tak i Gaute Drevdal eller Audun Vinger eller en eller annen av de folka og bare «hei..hvorfor er jeg ikke med ’a»? Etterhvert fikk dere jo på plass at jeg er en jævel på å snylte øl. Kan bli litt slitsomt det der. Folk skygger banen, liksom. For de veit jeg er blakk, men har tenkt til å bli full. Den eldste låta på det nye albumet er vel fra rundt den værste perioden der. 2002, tror jeg. Jeg hadde en ide om at du hadde slutta å drikke og tatt deg sammen, jeg nå. Blitt voksen? Sånn som alle rappere hevder de blir på et eller annet tidspunkt? – Nei, nei. Jeg har slutta å drikke kaffe. Jeg tror det er kaffen som fucker meg mest opp. Før trengte jeg jo ikke å spise, jeg kunne leve en dag på bare kaffe, sigg og øl. Jeg har ikke slutta å drikke alkohol, jeg har bare slutta å gå ut på byen så mye. Ok? – En periode var det så jævlig mye trøbbel. Alltid noen som kom bort og skulle bråke eller kødde, eller et eller annet. Og når jeg drikker blir jeg litt for rask til å svare, ikke sant, og så smeller det. Hvis jeg ikke drar på byen så ofte, så slipper jeg det der. Så du er fortsatt på fylla, med andre ord? – Hell, yeah. Kan drikke hjemme, jeg. Vurderer å slutte med fernet’en. Blackout på boks, den dritten der. ”Plukk opp en avis / jeg er riksmongoliden - det er official.” For det har gått i svart. Med andre rappere. Med bransjefolk, tilfeldig forbipasserende og bartendere. Med butikkpersonale, musikkfestivaler og konsertarrangører. Media-norges riksmongoloid har blitt booka til rusfrie konserter og dukka opp forholdsvis kanakkas, stjålet og kræsja golfbiler på øya og blitt bortvist fra Hove. Iallfall hvis vi skal tro avisene og ordet på gata. Skal vi tro avisene og ordet på gata? – Alt det Hove-festival-greiene var bare VG- piss. Jeg hadde bånd, jeg var på VIP’en, jeg var drita, det var ikke noe problem. Bortvist fra området? Jeg? Nei, nei, nei. Jeg solgte det jævla båndet mitt og dro til Stavanger. Og Morgenbladet skrev engang at jeg var landets kuleste person fordi jeg klatra i et tre inne på VIP’en på Quart mens Moslet og Drevdal sto og heia. Jeg har aldri fått bekrefta at jeg klatra i noe tre, da. Mulig de bare fant det på. Men det har gått hardt for seg før? Alt er ikke oppspinn. – Nei, nei. Men, det har jeg måttet betale for, også. Jeg har måttet gjøre opp for meg alle de gangene jeg fucka opp. Vi har jo loka et par spillejobber og sånn. Jeg fikk jo en saftig bot etter at vi rappa den bilen på øya..Jeg tror vel jeg egenhendig har gjort det sånn at det ikke er hip hop der borte mer. Høh. Vi mista litt etter den rusfrie konserten på Hønefoss hvor jeg ikke var..helt rusfri også.Egentlig kan man ikke være popstjerne og løpe rundt å være så idiot hele tida. Men det har jo gått til nå. Hvordan har Jaa9 takla å være den ene halvparten av en gruppe, hvor den andre halvparten har rykte på seg for å være..ja, vanskelig å ha med å gjøre? – Johnny mener jo at det ikke har gått noe utover ham. Han veit jo hva man får med meg, ikkesant. Vi har jo loka et par spillejobber og sånn. Men Johnny er en så bra fyr. Det er blod, og det er liksom sånn det er. Han har sikkert tatt støyten et par ganger. Men som sagt, jeg har måttet betale selv. Hva hadde du gjort dersom du måtte slutte med rap? Skaffe deg ni til-fire? – Haha. Jeg hadde skata. Ni til fire? – Jeg prøvde jo å bli stuntreporter for Rikets Røst. Med all respekt til Rubicon for at dem turte å satse på meg, så funka det dårlig. Jeg prøvefilmet jo for dem. Intervjuet Dronning Sonja og greier.. Manusforfatterne ville at jeg skulle spørre dronninga sånn «Where’s the party at biiitch». Og jeg prøvde jo å slippe unna akkurat det, så det blei litt konflikt, da. I tillegg var alle punch’ene stjålet fra Ali G. Jeg var litt sånn «Drit i det her ’a..Jeg så det her tre ganger i forrige uke.» ”Norsk rap/ Jeg hater sånne låter.” Og mens Onkl har vært borte fra media har andre acts poppa fram. Erik&Kriss. Karpe Diem. Emire og Lillebror. Tungtvann har lagt opp. Paperboys har slutta å være paperboys. Og en haug med kids vil ta plassen til Onkl. – Kidsa nå.. Pål ser opp med blodskutte øyne. Flirer. Omgitt av bladene til en ask, som likner mistenkelig på marihuana, fyrer han opp en Davidoff. Plukker ned et blad og holder det foran ansiktet. Fotografen klapper i hendene. – Kidsa nå skal bli rap-stjerner før de i det hele tatt har gjort en konsert, ikkesant. Skaffer seg managere og sånn. Hva skal manageren manage, liksom? Jeg skjønner det ikke. Vi spilte jo faen meg landet rundt før vi hadde gitt ut en dritt. Vi sto på, og det var en form for momevent, eller noe da. Ikke det at jeg skal være politi, liksom. Kidsa er for blaserte? – Ja, ja. En del av dem iallfall. Se på oss. Se på Karpe Diem. Uansett hva man måtte synes om låtene eller imaget eller hva faen, så har vi jobba som faen for å få det til. Sovet på sofaer hos folk når vi har spilt og kjørt fra Lillehammer til Stavanger via Oslo for en Open Mic, liksom. På den tida der kunne jeg klarte jeg jo ikke å ikke rappe. Hvis det var en mic der så bare....dro jeg på. Tror ikke..eller..jeg VEIT, kidsa nå ikke har det på samme måte. ”Jeg drar på selv om det er tungt eller ikke/ for kidsa driter i om onkl er konk eller ikke/ jeg er number 1.” – Det er seriøst digg å være tilbake igjen. Onkl jobber seg nedover fra Botanisk Hage, mot Løkka. Mot sin gamle leilighet han bodde i mens dama jobba på en kaffebar oppe i gata. Mot et par øl han er blitt lovt av oss. Bedre humør på Lillehammers største sønn, nå. Han har fortalt om da han hang ut med Caughee Brothers i Texas under South by Southwest. At han ble satt til å rulle blunts for Devin og fikk karakteren A+ av Likwit Crew-medlem J.Wells. At han har filma en seanse hvor han spilte inn med idolet Devin the Dude fordi ”jeg kan jo komme tilbake å si hva som helst, men fakta er at jeg spilte inn med Devin”. – Det er digg å gjøre media igjen. Gjøre intervjuer og prate med folk. Det finnes ingenting som er bedre enn å ha en skive, som du har mekka, mellom henda. Ingenting slår det. – Det blir litt mer moro, nå. Litt løsere snipp, liksom. Nå har vi jo samla masse gammelt materiale også, i tillegg til en del av det nye. Ting som har ligget og støvet ned hos Nasty Kutt og på datamaskiner og hardisker rundt omkring. Vi har fortsatt masse fans der ute, det ser jeg jo når vi er rundt og spiller, så.. Det blir bra det her. Jeg har troa, nå. Han ser opp. Smiler skeivt. – Alt rock n roll livet i Norge kan gi meg – jeg vil ha det! Jeg vil inn igjen. Jeg vil ha det, alt sammen! Jaa9&OnklP - Bondedramatikk er ute i butikkene 6.Oktober.

Sid 14 - HITTIN’ THE TREES TEKST: ANDREAS ØVERLAND / FOTO: ANTON SOGGIU   Sid 16 -  
To read this myPaper publication you need to have JavaScript activated in your web browser. You also need to have at least Flash Version 6 installed.
Innehållsförteckning
Powered by myPaper - www.mypaper.se