Klikk her for å åpne publikasjonen Natt & Dag - Bergen - Oktober 2008  Natt & Dag - Bergen - Oktober 2008


Red arrow Klikk her for å åpne publikasjonen Natt & Dag - Bergen - Oktober 2008


Sidan 11 i Natt & Dag - Bergen - Oktober 2008

Pungrotta Mads Larsen finner veien TEKST PETER VOLLSET / FoTO ANTON SOGGIU Åndelighet er en av de største tabuer vi har i dag. Norges statsreligion har en 3000 år gammel jødisk, psykotisk gud. En gud som elsker oss alle og gir oss fri vilje, og som i sin uendelige kjærlighet og nåde piner oss for alltid dersom vi ikke bruker den frie viljen til å prise ham. Det er den gjengse religionen i Norge, og når folk blir spurt, på meningsmålinger og den slags, om de tror på noe mer mellom himmel og jord enn det vi kan måle og forske på, så sier de fleste at de gjør det, men sånn som kirken forkynner åndelighet som den gjør blir det til en så enorm fornærmelse av vårt intellekt, at man automatisk forbinder enhver diskusjon omkring det med nettopp den fornærmelsen. Mannen som snakker - for deg som ikke leser ingresser og billedtekster - er Mads Larsen, og grunnen til at han snakker om åndelighet er at det er det hans nye roman, Den Rette Kula, handler om. I denne, en frittstående oppfølger til Lesbisk Nigger, blir hovedpersonen Robin, tidligere sexturist på Lesbos, fortalt av en gal Amerikaner at han er direkte nedstammet fra Odin og at han må fortelle verden om den kosmiske kampen mellom Odin og Zevs som kommer til å kuliminere i år 2012, når den trettende baktunsyklusen i Mayaenes kalender slutter og ett eller annet sjukt, det være seg undergang eller det motsatte, kommer til å skje med verden. Den delen med amerikaneren er så å si selvbiografisk fra Larsens side, mens resten er fiksjon, sånn omtrent. Med tanke på ditt tidligere arbeid er kanskje ikke en bok om åndelighet og religion det første man venter seg fra din side? – Jasså? Ja. – Steget er ikke så stort som det kanskje synes, egentlig. Man kan jo se på forholdet mellom kjønnene og seksualiteten som den fungerer i dag, altså det Pornopung og Lesbisk Nigger handler om, som en slags veldig primitiv og uadekvat form for åndelig søken. Man leter etter sin bedre halvdel som skal gi deg den helheten du egentlig bare kan finne hos deg selv. Ja, det er et tilfelle tidlig i boka hvor Robin akker seg over å ha vært kåret til en av verdens beste ”sjekkeartister”, og han beskriver de folka som dreiv med det som ”triste menn som trodde at ting kom til å bli bedre bare de stakk tissen sin i ting”. Jeg venta liksom ikke å lese det fra en forfatter som også har gitt ut en sjekkehåndbok. – Har du lest den? Nei. – Pornopung-håndboka var, og det skreiv jeg også i forordet, en del observasjoner om hvordan kjønnsmakedet fungerte, og at det var opp til den enkelte å bestemme hva de ville gjøre med disse. For å si det sånn; det er ikke tilfeldig at Den Rette Kula er en oppfølger til Lesbisk Nigger, hvor Robin, altså hovedpersonen, drar til Lesbos og virkelig når de aller høyeste toppene i det feltet. I puling? – Haha, du kan godt kalle det det. Jeg ser at det er lett å redusere ting jeg har skrevet til denslags, men jeg mener at enten du kaller det kjærlighet eller puling eller kjønnsmarkedet så er forholdet mellom kjønnene og seksualitet et viktig tema. Når Pornopung kom ut i 2003 var det å si det jeg sa med den boka, at kvinner styrer kjønnsmarkedet og har tilgang til så og si fri sex men det finnes menn som må slite i månedsvis for å få seg noe som helst og selv da ikke har noen garantier, da ble det jo furore. Hvis du mener noe annet enn det jeg mente da i dag synes folk du er dum, men i 2003 hata virkelig folk meg for dette her. Folk spytta på meg på gata. Med Lesbisk Nigger tok jeg den så langt jeg kunne på det feltet der og, vel, det blir veldig arrogant å si det, men jeg mener at i Lesbisk Nigger så sies det som må sies om kjønnsforhold de neste tjue åra. I Den Rette Kula blir det imidlertid klart at Robins seksuelle eskapader ikke gir han det han trenger. Den Rette Kula var godt påbegynt for fire år siden, lenge før Lesbisk Nigger, og Larsen gir inntrykk av å ha skrevet sistnevnte nærmest som en slags nødvendig prolog til Robins spirituelle oppvåkning. – Den historien Robin jakter på i boka er den samme historien mennesker har fortalt hverandre forskjellige versjoner av i 5000 år nå. Fra Gilgamesh til Star Wars. Bibelen og Ringenes Herre og jakten på den hellige gral, alle versjoner av den samme historien. Den som går imot den rådende mytologien i vår tid - at universet bare er en masse tilfeldig kolliderende atomer og menneskets individ bare er gener, barndomsminner og medikamenter. Hva handler den historien om? Jeg må innrømme jeg ikke ser de helt store parallellene mellom Jakten på den hellige gral og Star Wars. – Den handler om veien hjem. Eller veien til Kristus, for den saks skyld, det er mange måter å si det på, men det er den samme reisen. Man må finne seg et åndelig system som har et fungerende symbolspråk, og så må du gå så inn i det at du virkelig tror på det, og så kan man ta reisen steg for steg. Så det går an å finne den Hellige Gral, altså? – På sett og vis. Du får deg ikke en kopp å drikke av, for å si det sånn, men da du når kilden, eller gud eller hva du nå vil kalle det, så kan det ikke beskrives, det er litt av poenget med boka. Når Indiana Jones prøvde å ta med seg gralen ut av tempelet i filmen raste tempelet sammen, og den eneste måten han kunne overleve på var å gi slipp på den, og la den bli. Du kan komme frem, men det du får kan ikke beskrives for andre. Du kan bare peke ut veien. Problematikken oppstår når folk prøver å beskrive det. Da starter man plutselig religioner, og så kommer det folk bak deg og begynner å drepe folk, ikke sant. Du kan beskrive ferden, og du kan beskrive mytologien. Det jeg vil vise er hvordan Robin kom dit og hvordan det forandret meg. Har du nådd det målet Robin higer etter sjøl? – Jeg mener det selv, i hvert fall. Jeg har jo jobbet med denne boka i årevis nå, og reist rundt i hele verden og under den reisen merket jeg at jeg kom hjem, på en måte. På en måte forandra det alt, og på en annen måte forandra det ingenting. Det er veldig vanskelig å beskrive. Larsen har nemlig dratt verden rundt i forarbeid til boka, og han kødder ikke. Han mener sine siste tre romaner veldig, og han gjentar flere ganger i løpet av intervjuet hvordan han har vært villig til å ”ofre alt” for dem. Ok, hva mener du med å ”ofre alt”? Du har sagt det mange ganger nå. – På en måte er det en mental innstilling til arbeidet, men på en annen er det en klar vilje der til å selv sette meg i de situasjoner jeg vil beskrive. Jeg hoppet basehopp fra Svinesundbroa uten fallskjermtrening for å kunne skrive basehoppscenen, for eksempel, noe som neppe kan beskrives som helt ufarlig. Seanser med magic mushrooms, ukes meditasjonstur i nordmarka. Et ekstremt eksempel fra Lesbisk Nigger, der Robin virkelig når bunnen og prøver å begå selvmord ved å ta overdose med piller, da følte jeg at den følelsen ikke kunne beskrives ærlig dersom man ikke hadde opplevd den selv, så da skapte jeg en situasjon hvor jeg kunne føle den følelsen selv, ikke sant. Var du veldig vag i det siste eksempelet med vilje? – Antageligvis. Med den type metoderesearch, er du ikke ofte redd for å havne i en situasjon hvor de historiene du har lyst til å skrive blir mer til de du har lyst til å gjøre research til? – Jeg ser ingen stor motsetning der, egentlig. Det er både sånn at historien fører til research og omvendt. Det er ting jeg undersøker som fører til nye ting også videre, men hvis jeg har fem felter med grundig research i en bok, har jeg femten til hvor jeg begynte og slutta da jeg skjønte det ikke hadde noe for seg. En annet interessant aspekt ved Mads Larsen er det faktum at rundt halvparten av mine lesere antakeligvis smilte fornøyd når de tidligere i denne teksten leste at han hadde blitt spytta på, på gata, bare fordi han er Mads Larsen. Få norske forfattere kan skilte med en så utspredt og dyp forakt blant folk som aldri har lest noen av hans bøker. Selv beskriver han reaksjonene på hans arbeid, og dermed person, som ”fascinerende”. – Dersom jeg kun skulle skrive bøker som underholdt folk i fem timer hadde jeg ikke skrevet overhodet. Alt jeg skriver er ting jeg virkelig står for, og som jeg er villig til å dø for, og når temaene er såpass tabubelagte som de jeg tar opp er det klart at folk blir opprørte, og da kommer de på person automatisk. Det er veldig vanskelig å bli fresende rasende på en ide eller en tanke.

Sid 10 - anonym e-postNå kan du også kontakte RUStelefonen på SMS. Send SMS <ditt spørsmål>   Sid 12 - Musikken er varm og organisk, luftig. Der mye annen disco og dansemusikk har en  
To read this myPaper publication you need to have JavaScript activated in your web browser. You also need to have at least Flash Version 6 installed.
Innehållsförteckning
Powered by myPaper - www.mypaper.se