Multimedia Metal Gear Solid 4: Guns Of The Patriots Fromat: PS3 Utvikler/Utgiver: Kojima Productions/Konami Det er noe passende med at Solid Snake, antihelten med pornoparodinavnet, denne gangen er en gråhåret, gammel knark ­ med tanke på at han har fulgt spillmediet i solide 21 år, siden debuten i Metal Gear (1987). Hvert eneste kapittel i serien er skapt av Hideo Kojima, og hvis det finnes "auteurer" i spillbransjen er han en av de fremste. Kojima uttalte i april at han er skuffet over alle begrensningene i denne generasjonens spillkonsoller, som forhindret at han fikk gjort alt han ønsket med Guns of the Patriot. "Vi ønsket å ta grafikken ti skritt videre, men i virkeligheten tar vi bare ett". Vel, kanskje et lite skritt for et menneske som Kojima, men et stort hopp for spillmediet. Sier seg selv at dette er en proff pakke på absolutt alle plan, som henvender seg til den hardbarkede fansen uten å ekskludere nye spillere. Solid Snake er nå en skygge av seg selv. Gråhåret og geriatrisk som resultat av en genetisk sykdom, desillusjonert og kjederøykende. Snake har angivelig bare et år igjen å leve da han blir sendt på et siste oppdrag til Midtøsten for å overvåke de private, militære leiesoldatstyrkene i området. Målet blir snart å henrette hans tidligere klonebror Liquid Snake, som har tatt kontroll over privatmilitæret. Man velger selv om man vil snike seg inn med taktisk kløkt eller plaffe ned motstandere i hytt og pine. Mellom linjene har Kojima lirket inn mye smart om hvor verden kan være på vei. Besk kritikk av det militærindustrielle komplekset og hvordan krigføring blir ren business. Guns of the Patriots håndterer tunge ting som krigføring, alderdom, terrorhandlinger, misbruk av teknologi og politisk ansvar, men har også plass til robotmonstre, en sigarrøykende apekatt og en mann i en tønne med bæsj. Det er en veldig bra historie her, men det er også veldig, veldig mye historie. Pompøs dialog og evighetsvarende "cut scenes" - som er så lange at man rekker å varme seg opp mat i mikroen, spise et godt måltid og ta seg en liten høneblund før de er ferdige. Bevares, man kan klikke seg forbi dem, men da blir jo plottet bare enda mer diffust. Alt dette er godt kjent for drevne Metal Gear-spillere, og akseptert som en del av dealen. De av oss som ikke er like blodfans kan fort bli en smule utålmodige, men man bare bøye seg i støvet for hva Kojima har fått til her. Personlige preferanser til siden er Metal Gear Solid 4 en teknisk triumf. Neppe, som enkelte entusiaster hevder, det beste spillet noensinne laget ­ men definitivt det beste i sitt slag. Espen Svenningsen Rambøl The Bourne Conspiracy Format: PS3 (Også sluppet til Xbox 360) Utvikler/Utgiver: Sierra/Vivendi Games. Den nevedyktige eliteagenten Jason Bourne vender tilbake igjen, men ikke i form av Matt Damon ­ som angivelig nektet å låne bort stemmen og utseendet sitt fordi spillet er for voldsomt! Har han ikke sett sine egne filmer?! The Bourne Conspiracy er uansett ikke en straight filmlisens laget i forbindelse med de tre kinothrillerne, men er basert på bøkene av Robert Ludlum. Dog like løst basert som filmene, og preget av håndholdt kameraføring, oppjaget tempo og brutale nevekamper. The Bourne Conspiracy er ikke så mye et spionspill som et slåssespill ispedd andre actionelementer. Nærkampene her fungerer over all forventning; intuitive, voldsomme og veldig bra animert. Man bruker i hovedsak to knapper for slag, samt en for blokkering - mens den fjerde benyttes til å utføre veldig brutale spesialangrep når adrenalinmåleren er fylt opp. Temmelig enkelt, men veldig effektivt og skikkelig tilfredsstillende. De andre elementene er langt fra like vellykkede. Bourne beiner fra actionscene til actionscene mens han fra tid til annen må plaffe ned generiske skurker, råkjøre, snike og følge opplagte baner. For å kunne slenge seg bort fra kuleregn og eksplosjoner må man trykke på knappen som korrespond e r e r med symbolet som flasher noen sekunder på skjermen ­ et element som stadig minner oss om at dette bare er et spill, liksom. Overraskende nok er det selve plottet som er det svakeste leddet her, og man har veldig begrensede muligheter til å utforske de vakre omgivelsene. Historien tar Bourne fra Marseille til Zurich, Paris, Litauen og Hellas, men den globetrottende stemningen fra filmene er til stor grad fraværende. Nærkampsystemet er nesten nok til å bære hele spillet, men med mer energi lagt i de andre elementene kunne dette blitt en innertier. Espen Svenningsen Rambøl Buzz! Quiz Tv Format: PS3 Utvikler/Utgiver: Sony/Egmont. Spørrespillet Buzz tar turen over til PS3, og her er det meste på det jevne. Dette er et trygg familiehygge som ikke våger å rocke om for mye på formelen. Et interaktivt brettspill, om du vil. Karakterene man kan spille som er småmorsomme, og inkluderer denne gangen bl.a. en japansk skolepike, en nerd, Elvis-etterlikner, en blond heiagjengleder, en superhelt, Liam Gallager i Oasis, en Cyndi Lauper-kopi og en Darth Vader-variant. Verten er dessverre den samme gamle - men noen av vinnerne får sjansen til å gi den irriterende rumpeklovnen et velrettet spark i baken, noe som er en velkommen belønning i seg selv. Fremfor å gi ut et spill for hver spørsmålskategori, kan man denne gangen plukke fritt i avdelinger for film og tv, sport, musikk, livsstil, vitenskap, allmennkunnskap og lett blanding. Et bredt utvalg hjernebrynere i en veljustert vanskelighetsgrad, som ikke byr på så alt for mange plagsomme gjentagelser. I motsetning til verten (med stemmen til 80tallspuddingen Jason Donovan!), som stadig repeterer de samme glosene. Møkkamannen. Fordi Quiz Tv er åpnet for flerspill på nettet er det denne gangen ikke lokalisert på norsk, noe som i høy grad føles som et pluss. Man har muligheten til å laste opp og ned egne spørsmålspakker, noe som ikke ennå var i gang da vi testet spillet. Tiden vil vise om dette fungerer, men potensialet er stort nok. Ellers er det fortsatt store rom for forbedringer her. Grafikken er på sitt beste funksjonell, og presentasjonen en smule fantasiløs. Spillets gang kan bli en smule ensformig, og åpner ikke for så mye nytt. Formatet er det samme gamle, men i selskap med flere er dette fortsatt et artig alternativ til en runde eller tre med Trivial Pursuit. Enspillerbiten er på grensen til patetisk, så det er et must å være flere ­ eller ta turen på nettet. P.S: Minuspoeng for at Sony var for gjerrige til å sende oss de trådløse Buzz-kontrollene sammen med anmelderkopien av spillet, så vi måtte ta til takke med det samme ledningshelvetet. Det burde ikke du gjøre, selv om det fungerte greit, sånn ellers. Espen Svenningsen Rambøl 58