Filmanmeldelser Once Irland 2006 Regi: Med: John Carney Glen Hansard, Markéta Irglová Genre: Drama/ Musikkfilm Premiere: 18 juli Kung Fu Panda USA 2008 Regi: Mark Osborne, John Stevenson Med: Jack Black, Angelina Jolie, Dustin Hoffman, Jackie Chan, Lucy Liu Genre: Animasjon/Familie Premiere: 18.juli «Na-na, na-na, na-na, na-na Baleman!» The Dark Knight USA 2008 Regi: Christopher Nolan Med: Christian Bale, Heath Ledger, Aaron Eckhart, Maggie Gyllenhaal, Gary Oldman, Morgan Freeman, Cillian Murphy, Michael Caine Genre: Action/Thriller Premiere: 25. juli Tidenes superheltfilm! Enkelt og greit. Christopher Nolan lager aldri en dårlig film, og med denne nye Batmanfilmen har han tatt genren opp på et nivå den ikke har vært i nærheten av før. Alle de bærende karakterene er komplekse og sinnrike, miljøtegningene dyptgående og fascinerende, og historien er utsøkt intrikat og oppfinnsomt. Som en krimroman av ypperste merke. The Dark Knight er ikke bare en forbanna underholdende historie om en helt med superkrefter som redder dagen, filmen er i tillegg et beksvart studium av individets psykologi og hvilke mekanismer som virker inn når et samfunn er i ferd med å revnes i sømmene. Allerede med Batman Begins ( 2 0 0 5 ) viste Nolan at han hadde alvorlige planer om å utvide grensene for hva folk kan forvente av en superhelt blockbuster. Der Batman Begins fokuserte først og fremst på hvordan maskemannen med det mørke, lettere rettferdighetsfatalistiske sinnet ble formet, og dermed la grunnlaget for en videre reise inn i regissørens ambi- siøse omgang med en relativ tilstivnet filmgenre, så er The Dark Knight en kraftfull manifestasjon av hele prosjektet. Christian Bale har så til de grader vokst inn i rollen som Batman, at en eventuell arvtager må belage seg på å stå usaklig tidlig opp om morran for å kunne fylle flaggermusdrakta etter ham. Og Heath Ledger i rollen som Jokeren...la meg si det slik: Han overgår Jack Nicholson fra Tim Burtons Batman ( 1 9 8 9 ) med god margin. Riktignok legger han ikke skjul på at han står på Nicholsons skuldre, men samtidig makter Ledger å tilføre Jokeren en fantastisk blanding av karikert galskap, irrasjonalitet og genuin ondskap, parret med en sårhet og nerve som gjør karakteren til en umiddelbar klassiker i filmskurkhistorien. The Dark Knight er mørk, mektig, smart, spenningsfylt og underholdende som fy. Krever du mer fra en superheltfilm, så bør du i grunnen slutte å se superheltfilmer. Le LD Nguyen Jeg kan godt si det som det er; jeg er ikke spesielt begeistret for musikaler. Men Once er heldigvis ikke en musikal der folk helt plutselig på Tourette-vis bryter ut i sang og dans i de merkeligste øyeblikk, men en troverdig film om mennesker som er glade i å synge og spille og gjør dette når det passer seg naturlig. Musikken fletter fortellingen sammen uten at det virker påtatt. Her må du nemlig glemme alt du trodde du visste om denne utskjelte genren; dette er en varm og romantisk film som makter å være så til de grader realistisk at det er som å se to folk du kjenner bli forelsket i hverandre. Det handler nemlig om en gatemusikant/støvsugerreperatør (!!) som fremfører egne sanger i Dublins gater. Ingen bryr seg nevneverdig om han før en søt, masete og mystisk kvinne dukker opp. Hun ber han om å reparere støvsugeren sin og dette er begynnelsen på en uke som utvikler seg til et musikalsk samarbeid og en aldri så liten romanse mellom de to. Snakk om god kjemi og forelsket fyr. Og jammen meg ble de ikke sammen i virkeligheten også. Filmen ser ut som om den er lagd for 50 spenn, men det enkle og dokumentariske preget bare fremhever den autentiske stilen som gjør dette til en film full av egenart. Og aldri har sosialrealisme vært mer sexy enn dette. Fullstendig uglamorøst, men full av kjærlighet og ikke minst god musikk. Maria Askedal Handlings- og strukturmessig er det lite som skiller Kung Fu Panda fra sine ikkeanimerte kamsportekvivalenter fra Hong Kong. En halvtullete panda vil bli kung fu-mester og det er slett ikke umulig at det er HAN den eldgamle profetien snakker om. Verden må nemlig reddes fra en grinete snøleopard, men den røffe kung fu-gjengen, bestående av en slange, en tiger, en fugl og en ape tror ikke umiddelbart at Po, som han heter, har det som trengs. I Karate Kid/ Rocky-stil pøses det så på med treningsscener, kung fu-konvensjoner og elementer som er i overkant velkjente for alle som har sett mer enn én film der en outsider ingen tror på viser seg å redde dagen. Den tilsynelatende spontaniteten vi husker fra tidligere Dreamworks-filmer som Stor Ståhai og Biefilmen er erstattet med en mer statisk og upersonlig stil, her tillater filmens oss aldri å glemme at figurene er skapt av en skokk datanerder foran hvert sitt enorme EDB-apparat, en følelse det er grunn til å tro blir forsterket i filmens norske versjon. Det kan virke som om stjernene i originalversjonen koser seg med rollene, men dette er ingen stor film. Den kommer ikke til å tåle tidens tann, den blir etter all sannsynlighet avspist med fotnoter og bisetninger når animasjonshistorien skal oppsummeres, selv om den kanskje får en viss levetid blant gærne unger som liker å se de samme filmene millioner av ganger. En viss sjarm har den, det skal ikke underkjennes. Men veldig interessant er det ikke. Einar Aarvig 30