Klikk her for å åpne publikasjonen Grus nr 20 2008  Grus nr 20 2008


Red arrow Klikk her for å åpne publikasjonen Grus nr 20 2008


Sidan 18 i Grus nr 20 2008

18 GRUS FEBRUAR 2008 Bodø by - en by med lange hip hop røtter. Hip hop fikk tidlig fotfeste her og det utvikler seg etter hvert et stort miljø for trenden. Det må være noe spesielt med denne byen og subkulturer, for også før det hadde punken godt fotfeste. Nå har hardcore overtatt. Rapping og turntablelism ble etter hvert populært, men ikke alt innen hip hop fikk like stort fotfeste. Breakdance har vel aldri hatt noen stor fanskare i byen og graffiti har vel nærmest vært ikke-eksisterende. Graffiti observert i Bodø kan med nød telles på ei hand, og da ser jeg selvfølgelig bort fra tags, for det finnes det overalt. Jeg snakker om det som betegnes som en piece i graffitimiljøet. Hvorfor dette ikke har hatt større gjenomslag i Bodø, er et mysterium. At Bodø er en liten by, noe som gjør det vanskelig å praktisere dette i det skjulte, er nok en av grunnene. Men akkurat det er totalt uinteressant nå, for graffitien er død. Drept av fenomenet streetart! GATA SOM GALLERI De siste åra har fenomenet streetart nærmest eksplodert i verden. Det popper opp klistermerker av roboter, svære plakater med rare figurer, logoer, design, installasjoner, sjablonger, alt mulig rart over alt. Felles for dette er at det kalles streetart. Men tross den siste tidens oppblomstring er ikke dette noe nytt fenomen. Allerede på begynnelsen av 80-tallet begynte pioneren Blek le Rat å spraye sjablonger i Frankrike, som ett alternativ til graffiti. Siden har streetart levd i skyggen av graffiti, hvor den opp gjennom årene har vokst seg større og større. Mange har utviklet seg gjennom graffiti og gått over til streetart etter hvert, men ett av kjennetegnene ved denne populære kunstformen er at utøverne ofte har kunstutdannelse. Man kan nesten si at dette er et slags opprør mot kunstinstitusjonen. Galleriet er flyttet ut på gata. Og her er det åpent for alle. Kunstneren har også da mulighet til å nå et publikum han kanskje aldri ellers ville ha nådd. Gata har enormt distribusjonspotensial. Man kan spre sin kunst over store områder, både i en by eller i flere byer. Kjente utøvere har spredt sin kunst i byer over flere kontinenter. Alt er lov. Her er det bare kreativiteten og kunstneren selv som setter grenser. Streetart har også etter hvert fått en viss anerkjennelse i kunstverden og flere har tatt ett steg opp i kunsthierarkiet. TEKNIKKER Streetart skiller seg fra graffiti på mange måter. Teknikken og uttrykket er ganske forskjellig, men også innen streetart er det store forskjeller. Noe ligger nærmere graffiti, mens noe ligger nærmere abstrakte non-figurative kunstuttrykk. Dette er noen av teknikkene som ofte blir brukt. Men bare kreativiteten setter grenser Sjablong: Sprayes rett på veggen gjennom en tilberedt sjablong. Krever ikke så mye kunnskap, men en del forberedelse. Varierer fra det helt enkle i én farge til avanserte i flere farger. Klistermerke: Krever en del kunnskap og forberedelser. Kan masseproduseres gjennom pc/trykking og gjør det dermed enkelt å spre et design. Tar kort tid å plassere, noe som kan være en fordel. Plakater: Limes opp. Designet er trykket på papir på forhånd. Varierer fra helt små (som klistermerker) til svære greier. Også populært med redesignede kjente plakater med forandret tekst. Installasjon/skulptur: Ingen spesielle teknikker. Alt blir tatt i bruk. STREETART I NORGE Akkurat som når det kommer til graffiti viser Norge inntoleranse i forhold til streetart. Dette er ulovlig og gir bøter dersom man blir tatt. Bøtelegging skjer selvfølgelig i sammenheng med mer alvorlige situasjoner. Man får ikke bot for å legge et gipshode på en benk og kaller det en installasjon. Fremdeles har ikke dette fenomenet tatt helt av i Norge, og vi må nok si oss slått av svenskene på dette også. Men det finnes flere som driver på, og Oslo og Bergen har etter hvert fått en del utøvere. Den mest kjente både nasjonalt og internasjonalt er Dolk med sin sjablongkunst. Når det kommer til internasjonale stjerner er vel Banksy en av de største. Han er Storbritannias store kunstmysterium. Ingen vet hvem han er, forståelig nok ved tanke på strenge lover. Han har med tiden fått stor anerkjennelse i kunstverden. Banksy lager også kopier av kjente kunstverk hvor han legger inn noen moderne elementer. For eksempel kjente landskapsmalerier med oljetønner og forurensing. Disse bildene sniker han inn på kjente museer og henger dem opp for å se hvor lang tid det tar før de blir oppdaget. Flere av disse kunstverkene har etterpå blitt tatt inn i museets permanente samlinger. WORLDWIDE Rundt om i verden blir det ofte arrangert kunstutstillinger med fokus på streetart og her i Norge har det også forkommet. I forbindelse med Numusic festivalen i Stavanger ble det i 2007 arrangert Nuart, en utstilling med rundt tjue anerkjente streetart kunstnere. Der kunne man oppleve blant annet Dolk og Blek le Rat som fremdeles er aktive. Så hvordan ligger det an med streetart i Bodø? Joda, det finnes eksempler også her. Ikke mange, men noe er det. Man kan si at denne bølgen har slått like hardt ned som graffitibølgen engang gjorde. Hva som videre skjer får tiden vise. Kanskje får Nord-Norge sin første streetartutstilling snart? DU HAR KANSKJE GÅTT FORBI DEN SPRAYETE TEKSTEN ”ANIMAL LIBERATION” OG BILDET AV EN APE SOM UTVIKLER SEG TIL EN SLAGS MENNESKEAPE. MEN HAR DU TENKT PÅ AT DETTE ER ET AVTRYKK AV EN VERDENSOMSPENNENDE TREND? TEKST OG FOTO: GØRAN MOYA WESTERMANN Banksy i Bodø? STREET ART

Sid 17 -   Sid 19 - GRUS FEBRUAR 2008  
To read this myPaper publication you need to have JavaScript activated in your web browser. You also need to have at least Flash Version 6 installed.
Innehållsförteckning
Powered by myPaper - www.mypaper.se